Tuesday, November 10, 2009

ja til frihandel og enda høyere levestandard!

Det er ofte enkelt å sette pris på de store fordelene ved arbeidsfordelingen mennesker i mellom. Så lenge de befinner seg innenfor våre landgrenser. Problemet med denne tankegangen er at den ikke er i stand til å påpeke de åpenbare fordelene ved spesialiseringen vi er en del av, men mangler innsikt når det gjelder andre mennesker, altså utlendinger. Vi vet at vi ville vært betraktelig fattigere dersom vi ikke hadde spesialisert oss i å produsere forskjellige tjenester for hverandre. Jeg for min del velger å spesialisere meg i samfunnsøkonomi, den hatede «dismal science», poenget med dette er at jeg i fremtiden vil være i stand til å kunne leie ut min begrensede kompetanse om et viss felt, slik at jeg skaper verdi for andre, dermed kan jeg overleve. Jeg kan ikke snekre og dyrke grønnsaker eller korn, andre mennesker kan gjøre dette langt bedre enn meg og til en mye lavere alternativ kostnad, ettersom de har spesialisert seg. Poenget med denne analogien er at vi ved spesialisering er i stand til å avlaste andre fra å gjøre arbeid, dermed er alle i stand til å kunne forbruke mer. Jeg ville vært uendelig mye fattigere om jeg hadde produsert mine egne klær eller dyrket mitt eget korn og bakt mitt eget brød. Det er lett da å konkludere med at dersom vi ikke hadde utnyttet hverandres komparative fortrinn, så ville vi vært mye fattigere. Bare prøv å utføre tankeeksperimentet som handler om å tenke seg at man skulle prøve å utføre alt arbeidet som blir gjort for oss alene. Man ville ikke vært i stand til å sy egne klær og samtidig gå ut å jakte på egen mat uten hjelp fra andre. Vil ville fått klær med mye dårligere kvalitet og endt opp underernært. Det var denne virkeligheten som var aktuell for våre forfedre som måtte jobbe og slite hardt fordi deres samfunn ikke hadde utviklet en organisert arbeidsfordeling gjennom kapitalistiske produksjonsmetoder og viktigere enn det, et system med prismekamismen til å koordinere sine handlinger.


Nå som jeg antar leserne har forstått fordelene med spesialiseringen mellom mennesker, er det lett å

greie ut for fordelene ved spesialiseringen mellom land. Land har forksjellige typer naturressurser, dette fører til at de fra naturens sider vil være i stand til å produsere ganske forkjellige typer goder i veldig forskjellig omfang. Dette vil si at dersom vi i Norge der arbeidskraft blir produsert til å utføre

arbeid som er høyt verdsatt på marginen, skulle brukt denne arbeidskraften til å produsere en annen type goder som ikke er så høyt verdsatt på marginen, og som norge fra naturens side ikke er i stand til å produsere mye av, vil gå glipp av inntekter fra det høyt verdsatte godet til fordel for færre goder og dermed lavere inntekt fra det andre godet. Dette betyr at dersom norge skulle produsert all maten sin (for eksempel) så ville vi ikke vært i stand til å forbruke veldig mye mat og heller ikke så veldig mye av noen adre goder, ettersom vi bruker mer av arbeidskraften på noe vi ikke er noe særlig produktive på. Slik at den totale økonomiske kaken blir mindre. Vi blir faktisk fattigere. Fra de andre land sitt perspektiv gjelder de samme prinsippene, dersom de spesialiserer seg på det vi ikke er gode på, vil de kunne selge oss disse goder som vi har få av ( som de er mer produktive til å produsere) og vi vil selge de godene vi har masse av, dermed er begge land i stand til å forbruke mer og er dermed mye rikere.


Det er dette som ligger bak prinsippene om frihandel. Vi tillater samme type spesialisering som vi nyter av i våre «indre» markeder og utvider det til å gjelde hele verden. Problemet er at politikere i sin uendelig visdom prøver å gjøre oss slaver til interessegruppenes ønsker. Jeg føler det er utrolig urettferdig at vi nekter oss selv og mennesker i andre land, muligheten til å bli rikere og dermed jobbe mindre for å få de godene som vi alle nyter av hjennom markdeet. Ved lavere arbeidstid kan vi frigjøre tid til å nyte våre favoritt hobbyer, bruke det på familien eller prøve å redde verden mens man fordømmer kapitalismen og skriver flammende innlegg om verdens urettferdigheter fra en splitter ny macbook pro.

5 comments:

Anonymous said...

Problemet er vel at forskjellige varer har forskjellige etterspørsels-elastisiteter, en bonde som produserer poteter vil aldri få den samme gevinsten av frihandel som en produsent av flatskjermer.

Paradokset er at når man snakker om frihandel og komparativer fortrinn, viser det seg at en rekke afrikanske land faktisk har et komparativt fortrinn i industriproduksjon, i forhold til f.eks USA. Alikevel er den [i]absolutte[/i] produktiviteten til USA så enormt mye høyere at de kan levere stort sett alle varer bedre og mer produktivt enn et annet land, selv om det landet skulle ha en sterkere ressurstilgang på de faktorene det spesielle er intesivt i produksjonen av.
Dermed kan man jo stille seg spørsmålet: Dersom vi ønsker å øke velferden for hele verden, hva er vitsen med frihandel? Sure, den industrialserte verden tjener godt på de etterspørsels-elastiske varene de produsere, mens de som ikke er industrialiserte og produserer typiske primærvarer, som regel inelastisk i etterspørsel, vil faktisk (og dette er ikke venstre-side propaganda, dette er ren mikroøkonomisk teori) vil bli stadig fattigere og fattigere, relativt sett. Ville det ikke da vært bedre for disse landene å faktisk avstått fra frihandel, etablert tollmurer, og brukt tollinntekter til å finansiere subsidier til en ny industri jf en del av de asiatiske økonomiene?

Anonymous said...

I want not concur on it. I think polite post. Particularly the designation attracted me to be familiar with the sound story.

Anonymous said...

Genial post and this post helped me alot in my college assignement. Say thank you you as your information.

Arne said...

Veldig bra Morris. Kunne egentlig ikke vært mer enig.

Og til anonym:
Jeg har vanskeligheter for å se hvordan man kan subsidiere industri med høye tollmurer. Siden det antakeligvis er utviklingsland du refererer til, forutsetter dette at den fattige befolkninga i disse landene faktisk har råd til å kjøpe overprisa flatskjermer. Ingen kjøpere, ingen tollinntekter.

Anonymous said...

Takk for interessant informasjon