Sad but true...

Det er virkelig slitsomt å leve med tanken på at politikere kontrollerer store deler av mitt liv. På grunn av dette så har jeg tenkt litt mer på denne problematikken i det siste.

Vi har Doha forhandlingene i gang nå og den dystre virkeligheten åpner seg for mine øyne. Poltikerne vil gjerne bestemme for meg om hvem jeg skal få lov til å handle med. Interessant, men hvorfor vil vi egentlig det da?

Det må da være en viss verdi i å bli hindret i å handle med andre menesker. Det er desverre veldig vanskelig å finne ut hva for en verdi det er. Markedet er da åpenbart ikke i stand til å oversette dette til et språk som jeg kan forstå, Nemlig priser. Okei, så dersom jeg åpner en innføringsbok i samfunnsøkonomi så finner jeg lett ut at det faktisk er ihvertfall EN grunn til at jeg ikke får lov til å handle med andre mennesker. Grunnen er at jeg ikke er villig til å betale for det som folk er villige til å tilby meg. Grunnen til at jeg ikke ønsker å kjøpe dette kan være at hadde jeg fått et annet tilbud så ville jeg heller benyttet meg av det tilbudet i steden. Så saken er at et stort antall nordmenn ikke er villige til å betale det som norske bønder krever for sine varer. Derfor må de beskyttes og store tollgebyrer settes inn slik at vi kun kjøper fra norske bønder.

Poenget er at nordmenn ( og alle andre mennesker i verden) må være frie til å velge hvem de vil kjøpe fra. Jeg tviler ikke på at veldig mange er faktisk villige til å betale så mye for varer de kunne fått mye billigere fra utlandet. Hva som får dem til å gjøre det er for meg helt uinteressant, det som er interessant for meg er hvorfor turnus-administrasjonen tror at de kan ta fra meg friheten til å ta det valget selv.

Vi må snart gjøre noe med dette, det er ikke engang synd at bønder mister jobbene sine om handel blir liberalisert. Nordmenn vil få økt kjøpekraft og vi vil kunne bruke de pengene på noe produktivt som vi virkelig ønsker. Dermed lar vi tusen blomster blomstre og markedsprosessen gå sin gang.