Når demokratiet reduserer vår frihet.

Den effektive produserte mengden av et produkt er slik at betalingsviljen er lik det det koster å produsere en viss mengde. Når forbrukere ikke er villige til å betale for et gode, så er det BORTKASTEDE ressurser i ordets bredeste forstand. Hvis det offentlige betaler for dette fordi det er politisk bestemt at en viss næring skal opprettholdes, så nekter myndighetene mennesker muligheten til å gjøre noe produktivt. De nekter muligheten til mennesker til å bli sysselsatt i noe som folk virkelig ønsker betale for, enn at de motvillige ser seg nødt til å bli beskattet ytterligere for å finansiere valgene til noen få mennesker som er enten godt representert i stortinget, eller rett og slett appellerer til abstrakte rettferdighetsidealer.

Idet frie markedet så finnes det ingen mulighet til å ikke kunne betale det man ønsker for noe man synes er verdt å betale for. For å forklare poenget ytterligere; hvis du ønsker å betale ekstra fordi et gode er laget av en nordmann istedenfor en svenske, så er det helt greit. Det som er ytterst urettferdig er når myndighetene og ”flertallet” ønsker å gjennomføre en slik ordning der ALLE må betale mer enn det som trengs for et gode. Det er jo faktisk slik som å påstå at mennesker ikke kunne ha funnet på noe annet med de pengene som blir da brukt til å finansiere en næring gjennom subsidier. I det frie markedets dynamikk så finnes det ingen begrensinger på de forskjellige smaksnisjer som kan bli tilfredstilt når man får frigjort penger ved å redusere skatter. Dynamikken i økonomien sørger da for at nye næringer skapes og mennesker får muligheten til å realisere seg selv ved å gjøre noe som ikke bare tjener deres interesser, men også andres, alt uten tvang.

Men hvorfor er det slik at politikere faktisk vil påtvinge oss slike ordinger, der vi som forbrukere åpenbart taper?. Svaret er ganske enkelt, og det er at vi aksepterer at det offentlige skal ha en rolle i økonomien. Vi lar politikere være i en situasjon, der de på grunn av politiske dogmaer, påtvinger oss det de selv synes er best. Det er det som er problemet med flertallstyre. Man bruker myndighetenes legitimitet i bruk av vold og frarøving av frihet for å fremme ideologiske ambisjoner. Mange vil nok tenke på at liberalister som meg faktisk gjør det samme, men det finnes en vesentlig forksjell. Mens kollektivister og flertallstyrefetisjister vil påføre oss en slik situasjon under tvang, så ville den sanne liberalisten latt andre bruke sine egne penger på hva det nå måtte være. Til tross for at de avgjørselsene ofte kan være helt idiotiske, som å handle lokalt for å spare miljøet, eller handle fair trade fordi da redder man verden.