Subprimekrisen viste frem de svake leddene i den ellers ganske så robuste amerikanske økonomien. Den siste siden har de fleste som er relativt interesserte i økonomi vært vitner til de forkjellige reaksjonene i vare og finansmarkedene som er kommet fra de svake indikatorer. Den amerikanske økonomien har desverre vært utsatt for en veldig stor faktor som har påvirket den nåværende krisen ( i følge mange andre, også forårsaket denne krisen).
I 2001 så var det ( som vi alle vet) det forferdelige terrorangrepet mot tvillingtårnene, det forårsaket børsfall og fall i konsumet, noe som i sin tid førte til en sterk reaksjon fra Mr.Greenspan. Det var ikke rentekuttene i seg selv som var problemet, sett i forhold til inflasjonsmålet så var de høyst passende. Problemet var forventningene som Mr.Greenspan skapte hos investorer generelt. Rollen som forventninger har når det gjelder pengepolitikk kan ikke undervurderes. Forventninger legger frem til rette fundamentene for årlig pris/lønnsetting i usa ( tro det eller ei så finnes det lønnsforhandlinger i usa) i tillegg til de mer langsiktige planene til investorer generelt. I land med relativt mer dynamiske pengemarkeder enn den norske, så er det ikke uvanlig at vanlige husholdninger tar seg en liten gambling i av og til. Denne utviklingen har også blitt mye mer vanlig her i Norge, etter at det ble gunstigere folk for flest å satse på sparing på toppen av vanlig pensjon. Men det som Mr.Greenspan gjorde var å bevisst satse på å redde finansmarkedene hver eneste gang de var ute i trøbbel. Jeg sliter litt med å forstå dette eksempelet på uansvarlig pengepolitikk. Jeg velger å kalle det uansvarlig for det er nettop det det er. Poenget med finansmarkeder er delvis for å samle kortsiktig kapital for bedrifter, men samtidig gir det investorer i alle farger og fasonger muligheten til å investere kapital og tjene en anstendig profitt. Vi snakker om 10% avkastning gjennomsnittlig i året. Baksiden er at det også innebærer en god del risiko, har man nerver av stål så klarer man seg gjennom dårlige og turbulente tider uten problemer. Men i dette ligger belønningen, det er selve prinsippet bak finansmarkeder, når man satser på en ”bail out” pengepolitikk , så risikerer man å fjerne risiko faktoren fra bildet, som er en moderasjonskraft i velfungerende markeder, noe som kan føre til usedvanlige appresieringer på enkelte elementer uten noe realøkonomisk grunn. I dette ligger grunnen til subprime krisen, usedvanlig lav rente over altfor lange tidsperioder , førte til situasjon som tillot banker ( med lave marginer) å dele opp gjeldspakker og selge dem rundt i verden. Disse pakker inneholdt boliggjeld til mange amerikanere som så det lønnsomt å ta opp boliglån i den perioden ( det er snakk om at de bankene som ga de lånene kan ha brukt ”teaser” renter, de etiske grunnene for den type bankprodukter skal jeg diskutere en annen gang). Resten er historie.
Nå står amerikansk økonomi på litt ustabilt underlag. Konsumet har blitt mye mindre med en liten oppgang før jul. Boligprisene har sunket betraktelig og salget av boliger er på sitt laveste nivå siden 1995. Den virkelige bunnen for krisen skal ikke komme før om et par år. Boligprisene synker basert på geografisk område og det er en viss kleberhet i dem. Men det er ingen tvil om at husholdninger vil regulere sitt forbruk ut ifra mellomlangsiktige inntjenings potensiale. Det lover dårlig for USA. Men ”medisinen” kan vise seg å være verre en sykdommen. Helicopter Ben har allerede kuttet styringsrenten med 0,75 prosentpoeng, av henhold til inflasjonmålet så kan dette vise seg problematisk, svak dollar gjør litt av jobben for sentralbanken i det å nå målet, synkende oljepris snakker også i mot Bernankes plan. George.W.Bush sin skattekuttplan kan vise seg å hjelpe litt, den er tross alt ment til å være rettet mot de som har høyest marginal konsumtilbøyelighet. Den skal også være en engangs tiltak. Personlig mener jeg at hensynet til langsiktig vekst er avgjørende for hvilke tiltak som skal tas. Bernanke har allerede spilt et kort og imorgen kan det vise seg at han forbereder enda en bail out for investorer. Dette er skadelig for amerikansk økonomi. Arbeidsmarkedet er på vei nedover med en økning til 5% forrige måned. Dete tilsier noe ledigere kapasitet men det viser også at det kan godt hende at ”resesjonen” ikke blir så ille som først antatt. Forrige resesjonen i USA fikk arbeidsledigheten opp i 6% i motsetning til resejonen i 1991 som hadde 9%. Denne trenden viser at resejonene blir mildere med tiden, både på grunn av tillit til institusjoner og internasjonale handelsmønstre i forandring. Automatiske stabilisatorer bør ta en del av jobben. En finanspolitisk redningspakke kan vise seg å øke inflasjonen og samtidig kan den vise seg å ikke leve opp til sin rolle uansett, ettersom mange husholdninger kan velge å spare de pengene. Det kan bli en tap-tap situasjon og rent spill for galleriet som vi desverre så ofte ser i politikken. De internasjonale implikasjonene vil jeg antakeligvis ta i et annet innlegg ettersom mer data blir tilgjengelig. Bernanke vil skuffe mange om han viser seg å få kalde føtter i morgen 29 januar 2008, kuttet uken før viste at han ville roe markeder, men det er hensynet til langsiktig vekst som blir glemt her og det er potensielle bobler som kan komme om 10-15 år som bekymrer meg. Det kan åpne for mer frykt for markedet hos folk flest, ikke på grunn av en innebygd systemfeil, men fordi viktige mennesker nølte når det gjaldt mest. Hvis det viser seg å være sånn, så risikerer fremtidige amerikanske presidentkandidater å spille mer på proteksjonisme og økt offentlig styring av økonomien. Dette kan skade betraktelig de innsatsene for frihandel som Mr.Clinton og den nåværende presidenten har gjort. I tillegg til å forsinke ytterligere reform av helsevesenet og innvandringsproblematikken.
Look out for the GOP in Florida!
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
5 comments:
Som norsk-fantast må jeg nesten begynne med å kommentere ord delings feilen i overskriften, men nok om den.
Først vil jeg si at jeg stort sett er enig i det du skriver. Fed i USA kan kritiseres på mange punkter, og det er ingen tvil om at hvis renta hadde vært satt opp før, ville ikke kredittkrisen i USA vært like ille som den nå viser seg å være.
Men det jeg ikke kan fatte og begripe er at du ikke nevner Bush-administrasjonen sin uansvarlige økonomiske politikk i innlegget ditt. Å senke skattene kombinert med å øke utgiftene, bl.a. på hengemyra Irak, er vel noe av det mest uansvarlige man kan gjøre langsiktig. USAs utenlandsgjeld har aldri vært større, og resultatet ved den skeve handelsbalansen ser vi nå med den svake dollarkursen.
Å senke skattene ytterligere, som Bush gjør nå, er bare å utsette problemet. En gang må budsjettet i pluss, og det er etter min mening ingen enkel løsning ut av knipen. Få til et balansert budsjett, stopp seddelpressa og vent på resultatene om noen (smertefulle) år. Jeg tror din venn dr. Friedman ville vært enig.
hehe, ord-delings-feilene kommer jeg nok til å slite en go del med, skal prøve å få det fikset snarest. faktisk så blir det nevnt at jeg ikke helt ser poenget med den ekspansive finanspolitikken , og at i beste fall får marginale konsekvenser. dette innlegget hadde mest ildkraft rettet mot fed enn mot bush administrasjonen. Men skal ta meg av finanspolitikken snarest. det viktige er å ikke blande underskudd i handlesbalansen med underskudd i budsjettet, det er to forksjellige ting. om dollarens svakhet så har jeg før insistert på at den kan skyldes delvis handelsbalansen , men dte blir en altfor snever og enkel løsning, man må se på carry traden ( bare se på stykringen av krona framfor dollaren, eller den new zealandsiske dollaren) som har blitt en viktig faktor i mulighetene til investorer, i tillegg til at det finnes flere valutareserver, det er ikke nødvendigvis dårlig å ha en svak dollar, så lenge seddelpressa ikke går ytterligere, så gjør markedet resten. Krigsfinansene skal jeg ta meg av senere, har blant annet en ganske interessant rapport om irakisk pengepolitikk, så det blir nok nevnt i fremtiden.
Det er klart at de proteksjonistiske vindene blåser sterkere i amerikansk politikk nå, enn på 90- og 80-tallet. Hillary Clinton er klart mindre positiv til frihandel enn sin ektemann. Det samme gjelder Barack Obama. For ikke å snakke om gærningen John Edwards.
Blandt reublikanerne kan man se noe av det samme, men til mindre grad. Mike Huckabee uttrykte seg ofte i veldig sterke ord mot kapitalismens eksesser, foretagenes grådighet og hvordan Wall Street ødelegger livene til den amerikanske middelklassen. Hans budskap var først og fremst et budskap av økonomisk populisme.
Hos Mitt Romney er det mer uklart. Tidligere hadde han fremstått som en overbevist markedsliberalist, men da han drev valgkamp i Michigan lovet han bort store føderale subsidier til statens vanskeligstilte bilindustri.
Det er ikke noe særlig liberalistisk.
De to andre betydningsfulle republikanske kandidatene er heldigvis mer positive til markedskreftene. Både John McCain og Rudy Giuliani er overbeviste markedsliberalister.
Dersom økonomien blir den viktigste saken for årets valgkamp, så vil det først og fremst gagne demokratene. Mange meningsmålinger viser at amerikanerne har mer tiltro til demokratene på dette området.
Svak dollar har kunn kortsiktige positive resultater. Det er mye vanskeligere å reversere en synkende dollarkurs enn en økende. I tillegg er det mye bedre for en økonomi langsiktig å ha en litt for sterk kurs enn en litt for svak kurs. Akkurat som det er bedre å ha en litt for svak inflasjon versus en litt for sterk inflasjon.
Lurer litt på hva referansen til 9/11 gjør i innlegget, da dette alene ikke kan være grunnen til tilbakegangen i 2001. Faktisk hadde den mindre å si i forhold til forventnigene. Mange toppsjefer og aksjespekulanter tjente gode penger på angrepet. Børsene stengte et par dager og noen så sitt snitt til å skrive ut opsjoner til seg selv datert bare kort tid etter at børsene åpnet igjen, og det forventa fallet kom, men det er litt på siden av temaet. Tilbakegangen startet allerede året før, og de første tre kvartalene viste negativ BNP for USA, før den gikk opp mot slutten året. Dette var en korreksjon(enkelte ville kalle det en resesjon) av et altfor optimistisk marked mener nå jeg. I tillegg var bl.a. bilbransjen svært behjelpelig med betydelige nedsatte priser, samt billige statsobligasjoner.
Problemet er som det blir gjentatt til det kjedsommelige, at Bush ikke satte oppe skattene igjen eller senket offentlige utgifter etter at markedene begynte å gå opp igjen, da han trengte penger til krigføring i Afghanistan og Irak. Store sosiale kutt er riktignok tatt, men ingen økning i skattene.
Det er riktig som Arne sier at å senke skattene ytterligere nå vil bare utsette problemet, men det er kanskje det denne administrasjonen håper på? Dersom USA vil beholde sin valutas posisjon er det viktig at dollaren kommer på fote igjen og det er vanskelig med så store underskudd som det er på budsjettet nå, og ustabiliteten er det som skremmer. Burde vi kanskje begynne å selge oljen vår i Euro, Engelske pund eller etter en gullstandard?
Post a Comment