unødvendig vekst?

Spørsmålet om hvorvidt det er nødvendig eller ønskelig med økonomisk vekst, er et spørsmål som i oppgangstider ofte blir stilt. Hovedsakelig for å kritisere ”ekstrem forbruk”, ”umoralsk finansvirksomhet” , med andre ord, den allemennkjente ”rovdyrkapitalismen”.

Veldig mange kommentatorer sier at vi har det så godt fra før av, hvorfor vokse mer? Hvorfor forbruke mer? Men det som ofte blir oversett er viktigheten av økonomisk vekst for å kunne opprettholde de mulighetene som mennesker har til å kunne oppfylle sine mål.

Økonomisk vekst defineres som den økningen i økonomiens mulighet til å kunne produsere varer og tjenester på en mer effektiv måte. En ”effektiv produksjonsmetode” innebærer at produsenter ikke overforbruker knappe ressurser. Dette oversettes til lavere priser noe som tillater oss å kjøpe ting vi ønsker med færre arbeidstimer. Altså, vi benytter mindre energi og tid til å kunne tilegne oss materielle goder. Dene prosessen foregår i ”markedet” eller kanskje rettere sagt , i kooperasjonsmetoden som mennesker tyr til for å kunne tilfredstille mål, som baserer seg på privat eiendom. Dersom denne prosessen blir stoppet eller hindret i å fungere smidig, vil det utvilsomt føre til at mennesker faktisk blir fattigere og dermed ser seg nødt til å benytte mer arbeid og mer knapp tid til å arbeide for å kunne tilegne seg materielle goder.

Levestandarden som vi nyter av nå, eksisterer nettopp fordi vi har latt denne prosessen finne sted, dersom vi skulle ønske å leve et liv uten å måtte bry oss om meterielle goder, kan vi selvsagt gjøre det. Vi kan alltid velge å leve et liv der vi kun forbruker det som naturen gir oss, men for fattige innvandrere eller alenemødre, så er disse valg fullstendige utelukket.

Men å bevisst prøve å hindre mennesker å drive med økonomisk virksomhet vil underminere nettopp den levestandarden vi nyter av nå. Veldig mange mennesker ser ut til å glemme at det er nettopp på grunn av økonomisk vekst at vi kan benytte vår tid til å skrive blogg, skrive intellektuelle artikler i forksjellige aviser, bry oss om ting som miljøet og dyrevern.

Når mennesker måtte gå lange avstander for å kunne jakte etter mat, var det sannsynligvis veldig få mennesker som hadde tid eller krefter til å bry seg om ting som dyrevern eller miljø. Økonomisk sett kan vi si at alternativkostnaden ved å bry seg om miljø eller dyrevern var for høy, man kunne heller benyttet tid og krefter til å sørge for at avlinger ikke ble ødelagt nettopp for å unngå den forferdelige skjebnen som ventet om man ikke jobbet med det. Hva forteller det oss? Jo, at økonomisk vekst ikke er en bagetell. Økonomisk vekst er en naturlig konsekvens av markedsprosessen, der entreprenører har egeninteresse av å tilegne seg kunnskap som vil tillate dem å tilfredstille forbrukernes ønsker på best mulig måte. Over tid kan vi observere at økonomisk vekst ikke nødvendigvis innebærer mer av et type produkt. Som mange sikkert tror, at vi får fire laptoper hver og tre fritidsboliger per familie. Over tid, vil økonomisk vekst rett og slett bli reflektert i nye ideer og nye produkter. Denne prosessen har gitt oss muligheten til utnytte internettet, nye medisiner, nye metoder for matproduksjon osv. Dersom denne prosessen stopper på grunn av lovgiving, så vil det aldri føre til høyere levestandard, det vil føre til fattigdom og nød.


Tenk nå, som vi er under en stor korreksjon som utvilsomt vil innebære høyere arbeidsledighet, er det vanskelig å finne artikler som fordømmer umoralsk forbruk, tvert imot, ingen setter spørsmålstegn ved regjeringens desperate forsøk på å opprettholde forbruk oppe. Dette viser den logiske selvmotsigelsen som eksisterer i argumentene mot forbruk. I gode tider klages det over hvor korrumperende og umoralsk forbruk er, i krisetider er det vanskelig å finne noen som ikke vil pøse ut skattebetalernes penger på tvilsomme prosjekter, bare det samme forbruket blir opprettholdt. Vi ser da at mange ikke er i stand til å knytte disse to argumenter sammen.

Jeg tror ikke at forbruk er umoralsk, heller ikke vil jeg kalle den moral, den er rett og slett en konsekvens av vår menneskelighet. Forbruket er en i sin tid også en konsekvens av et enormt, spontant kooperasjonssystem, der vi følger vår egen interesse og samtidig skaper et mer menneskelig samvær, der økonomisk vekst tillater oss å bruke mer tid på annet enn overlevelse.

Det jeg synes er umoralsk, er mennesker som med alle gode intensjoner vil få til en ”bedre verden” men ikke vil trosse sin egen uvitenhet og faktisk finne ut hva økonomisk vekst egentlig innebærer.